Fastelavnsboller

Kort historie om fastelaven

Kristendommen kom til Norge i år 1020. I den forbindelse ble det bestemt at alle skulle faste 40 dager før påsken. Fastelavn eller fastelaven, er opprinnelig kvelden før fasten. Askeonsdag startet fasten og innledet de 40 dagene med faste før påskedag. Med årene som gikk, ble fastelavn en felles betegnelse for en periode på tre festdager – fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag.

Dagens feiring av fastelavn med boller og fastelavnsris stammer fra den gamle skikken. Fastelavn faller alltid på en søndag, 49 dager før 1. påskedag.

Les også – HVORDAN LAGE FASTELAVNSRIS

Dagens fastelavnsbolle

De aller fleste i Norge er vant til å spise fastelavnsboller av hveteboller med syltetøy, pisket krem og melisdryss på toppen. I enkelte deler av landet, brukes også smultboller som et utgangspunkt for fastelavnsboller.

Svenskene har en annen tradisjon. De spiser boller (Semlor) med mandelfyll og pisket krem. Noen sverger til å lage en grop i bollen. Innmaten blander de med mandelfyllet og legger tilbake i bollen. Svenskene starter salget av fastelavnsboller allerede i romjulen, og salget varer helt frem til påske. Det er “fetetirsdag” som er svenskenes store fastelavnsdag.

I Danmark er fastelavn en feiring spesielt for barna, hvor de kler seg ut og slår “katten av tønnen”. Danskene lager boller til fastelavn på flere forskjellige måter. Her finner man enten hveteboller, wienerbrød eller vannbakkels som fylles med krem og annet godt fyll.

Fastelavnsboller uten melk

Det går helt fint å lage fastelavnsboller uten melk for de som har laktoseintoleranse. Bruk vann i stedet for melk i oppskriften, laktosefritt smør og laktosefri krem.

SE OVERSIKTEN PÅ LAKTOSEFRIE PRODUKTER

Glutenfri fastelavnsboller

For de som ikke tåler gluten, er det selvsagt mulig å lage glutenfri boller. Her finnes det også utallige variasjoner med oppskrifter å velge mellom. Hvis du har en favorittoppskrift du eksempelvis bruker til glutenfri kanelsnurrer, så bruke denne til fastelavnsbollene.

GLUTENFRI FASTELAVNSBOLLER? – se denne oppskriften på deig du også kan bruke til boller

Oppskrift på fastelavnsboller

Oppskrift på fastelavnsboller finnes i utallige variasjoner. Utgangspunktet er en vanlig bolledeig, men selv en grunnoppskrift på bolledeig kan variere enormt. Basis-ingrediensene er hvetemel, gjær, salt, vann og smør/margarin. Sukker eller melis er etter vår mening et “must” for gode søte boller, men noen velger alternativer til sukker også.

Noen oppskrifter er med melk og andre med vann. Om man bruker varm veske i oppskriften, er hevetide ofte kortere enn om man bruker kald veske. Fersk gjær bruker kortere hevetid enn tørrgjær, uansett om vesken er varm eller ikke. Her vil du finne store variasjoner. Har du ikke allerede en favorittoppskrift, kan du prøve en av våre.

 

BOLLER MED SYLTETØY OG KREM

 

BOLLER MED OREOKJEKS

 

BOLLER MED MARSIPAN

 

BOLLER MED BRINGEBÆRKREM

 

BOLLER MED SJOKOLADEKREM

 

Fryste boller til fastelavn?

Vil du bake bollen i god tid før fastelavn, kan du bake de og fryse de ned. Når fastelavnssøndagen er her, tiner du bollene i romtemperatur. En time innen servering, kan du varme de opp igjen. Forvarm stekeovnen til 200 grader, og varm opp bollene i ca. 3 minutter. Da blir bollene omtrent som nybakte igjen. Husk at de må avkjøle seg innen du legger kremen på bollene.

Baketips for gjærbakst

Har du liten erfaring med gjærbakst kan gode baketips komme godt med. Det er noen gylne regler innen gjærbakst som skal til får å få et vellykket bakeresultat. Bruk en kjøkkenvekt og vei opp de tørre ingrediensene. Det er ofte mer nøyaktig enn å bruke et desilitermål. En mål fungerer best til væsken som skal i deigen. Les oppskriften nøye før de setter i gang, og følg den.

Et lite raskt tips til pensling av fastelavnsboller – pensler du bollene med sammenvispet egg før de stekes, blir fargen på bollene mørkere under steking. Bollene kan pensles med sammenvispet egg umiddelbart etter at de kommer ut av ovnen i stedet, mens bollene enda er varme. Da blir de ikke fullt så mørke, og melisdrysset ser bedre ut på litt lysere boller. Men, du må ikke pensle bollene i det hele tatt – det er ditt valg.

Les også: BAKETIPS FOR GJÆRBAKST

Luftige boller som holder lenge

De fleste liker at bollene er litt luftige og ikke tunge og kompakte. Luftige boller får du ved å elte og heve deigen lenge nok. I en kjøkkenmaskin kan deigen eltes i ca. 15 minutter på lav til middels hastighet slik at deigen får dannet et godt glutennettverk. Elter du for hånd, må du beregne lenger eltetid for samme resultat.

Rød gjær for søte deiger vil dessuten heve bolledeigen litt raskere enn ved bruk av blå gjær, samt gi større og luftigere boller under steking. Sverger du til å bruke blå gjær, går dette selvsagt helt fint. Husk å elte deigen godt og la bollene få etterheve til dobbelt størrelse.

Hvis du baker bollene dagen før de skal serveres, kan det være lurt å bruke litt av bakehjelpemiddelet som heter Ferskere Bakst. Da vil bollene holde seg ferske og fine til dagen etter og er rene tryllemiddelet!

 

Les også: VALGET AV GJÆR BETYR MER ENN DU TROR